Retorikk og realiteter rundt Forsvaret i Nord

Arbeiderpartiet, ved Martin Henriksen og Steffen Jakobsen gjør seg høye og mørke når de presenterer regjeringens forsvarspolitikk i et innlegg i Troms Folkeblad den 31. august. Man skal lytte til selvskryt, for det kommer fra hjertet, sies det, men de kommer samtidig med påstander som ikke kan stå uimotsagt.

I de aller fleste sakene de legger frem som bevis på regjeringens fortreffelighet unngår de behendig å nevne at det har vært full enighet i Stortinget – også med Høyre.  Dette gjelder CRC Sørreisa,
2. bataljon på Skjold og Bardufoss som helikopterbase. Indre Troms skal være et kraftsentrum for Forsvaret – det er det overhodet ingen uenighet om.

Det de to ikke sier så mye om er at mens det i hovedsak er enighet om de overordnede linjene i forsvarspolitikken og den videre utviklingen av forsvarsstrukturen, er det betydelig uenighet om hva som er reell status for Forsvaret og den økonomiske bærekraften i regjeringens planer. Høyre mener at regjeringen presenterer et usant glansbilde. Selv om mye er bra i dagens forsvar, og soldater og ansatte gjør en kjempejobb, så er tilstanden i Forsvaret vesentlig verre enn det regjeringen gir inntrykk av. Vi har på mange områder rett og slett ikke operativt tilgjengelige kapasiteter til å løse Forsvarets oppgaver hvis det skulle bli behov for det.

Høyre vil øke bevilgningene for å gjøre Forsvaret i stand til å løse pålagte oppdrag, og skape reell balanse mellom bevilgninger, struktur og oppgaver. Høyre har derfor i sine alternative budsjetter siden 2008 foreslått totalt 3.26 milliarder kroner mer enn regjeringen til forsvar. Det er midler som blant annet kunne sikret Hæren en oppfyllingsgrad i strukturen i tråd med vedtatt politikk, i motsetning til hva man ser i dag. Regjeringen sier at man har oppfylt sin langtidsplan økonomisk. Det stemmer for så vidt, men hjelper lite når de økonomiske forutsetningene i utgangspunktet ikke holdt mål. Uenigheten om dette var også årsaken til at det ikke har blitt noen enighet om de to siste langtidsplanene for Forsvaret.

Mer enn å presentere et overfladisk glansbilde og fokusere på lokaliseringsdebatter vil Høyre øke Forsvarets operative evne. Vi må bort fra å se på strukturtabeller (antall fartøyer, avdelinger mv.) på papiret, til hva som faktisk kan leveres av militær evne, hvor og over hvilken tid. Det er viktigere i nord enn noe annet sted.

Av: Geir-Inge Sivertsen, leder Troms Høyre og Helene Rognli, nestleder Troms Høyre

Høyre vil ha mere vekst for landbruket

I dag sliter landbruksnæringen med lav lønnsomhet. De rødgrønne påberoper seg den beste landbrukspolitikken, men den rødgrønne landbrukssatsingen de siste åtte årene har lagt ned gjennomsnittlig over 1.000 gårdsbruk årlig. Det har blitt over 8.000 færre gårdsbruk under den rødgrønne regjeringen.

Høyre vil gi bonden bedre muligheter til å øke verdiskapningen på gårdene. Økte tilskudd, produksjonsbegrensninger, norsk lønnsnivå og tollmurer har gitt norsk jordbruk et svært høyt kostnadsnivå. Høyre vil derfor gi bøndene reduksjon av skatten på salgsgevinsten og bedre avskrivningsregler.

Høyre er opptatt av bøndenes frihet til å drive næringsvirksomhet, privat eiendomsrett og vern av natur og kultur. Høyre vil derfor gi den enkelte bonde større råderett over egen eiendom ved å oppheve boplikt, delingsforbud og priskontroll, samtidig som driveplikten beholdes. Høyre mener dette vil bidra til større frihet til å utvikle egen gårdsdrift og mulighet til økt lønnsom drift.

Høyre vil bedre Norges forsvarsevne

Det norske Forsvaret står overfor betydelige utfordringer: Ressursene står ikke i forhold til oppgavene og forsvarsstrukturen, Forsvarets operative kapasitet er på flere områder for svak, og det blir stadig vanskeligere å holde på kvalifisert personell. Omstillinger i forsvaret har vært nødvendig, men vi har så langt ikke oppnådd tilstrekkelig økning i forsvarsevnen.

Forsvaret spiller en avgjørende rolle for samfunnets samlede beredskap. Dette gjelder både for skarpe situasjoner som deltakelse i internasjonale operasjoner, terroranslag og i forbindelse med ulykker og naturkatastrofer. Forsvarets kapasiteter må være tilgjengelige for nasjonal krisehåndtering, og det er viktig at vi får til et samarbeid mellom Forsvaret, politiet og sivile beredskapsmyndigheter som ikke forsinker reaksjonsevnen ved hendelser. Høyre vil derfor foreta en kritisk gjennomgang av forsvarsstrukturens reelle kapasitet og utholdenhet.

NATO skal fortsatt være bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk, og Høyre vil styrke den operative evnen og øke bevilgningene til Forsvaret. Høyre vil sikre at Norge har robuste og fleksible operative avdelinger som kan håndtere skiftende utfordringer ut fra et skiftende trusselbilde. Derfor har vi i våre alternative budsjetter de siste årene foreslått over 3 milliarder mer til Forsvaret enn den rødgrønne regjeringen.

 

Høyre mener tilstanden i Forsvaret ikke er så god som det den rødgrønne regjeringen gir inntrykk av. Det er utfordrende at vi på flere områder ikke har operative tilgjengelige kapasiteter til å løse Forsvarets oppgaver hvis det skulle bli behov for det.  Det er heller ikke tillitvekkende at det gjøres store investeringer i nytt forsvarsmateriell uten at det er nok personell til å seile fregattene, nok seilingsdøgn for kystvakten i norske havområder eller nok øvingsammunisjon i Hæren.

Den menneskelige faktoren er kritisk viktig for å sikre forsvarsevnen. Moderne forsvarsmateriell forutsetter høy kompetanse hos befalet. Høyre mener derfor en god personalpolitikk med fokus på ivaretakelse av Forsvarets personell og karrieremuligheter, er nøkkelen til at Forsvaret skal stå best mulig rustet når situasjonen krever det.

 
Elisabeth Aspaker, 1.kandidat Troms Høyre
Regina Alexandrova, 3.kandidat Troms Høyre
Stortingsvalget 2013

Uansett – mer vei for pengene med Høyre

Høyre er det eneste partiet i Troms som har et godt forslag til en veiutbyggingsplan, nemlig regionpakke Troms og 35 mrd mer til samferdsel. I tillegg vil Høyre etablere et vedlikeholdsfond for infrastruktur på 50 mrd samt tilbakeføre fylkesveiene til Staten. Det betyr slutten på dobbelt veibyråkrati, og vi får mer vei for pengene med samlet planlegging og gjennomføring av veiprosjekter.

 

Høyres nye ideer og bedre løsninger har fått Ap til å mobilisere alt de har for å så tvil om et samarbeid mellom Høyre og Frp i forhold til veiutbygging med eller uten bompenger. Dette fordi Ap selv ikke har noe godt veialternativ å presentere for velgerne i Troms.

 

Det som er helt sikkert er at det vil bli mer veiutbygging og bedre vedlikehold av veiene med Høyre og Frp i regjering enn med Ap, uavhengig om det blir bompengefinansiert eller ikke! Dette vet Ap og de prøver desperat å få bompenger eller ikke bompenger til å bli en hovedsak, slik at velgerne skal glemme at med Ap blir det mindre vei for pengene!

Uriktige rødgrønne påstander om egenandel

Høyre ønsker ikke egenandeler for behandling av alvorlige sykdommer, og har heller ikke foreslått å øke nivået på egenandelene. Høyre ønsker å endre egenandelene for å skjerme pasienter med lav inntekt og høye sykdomsutgifter. Dagens egenandeler i helsetjenesten bidrar hverken til å utjevne sosial ulikhet eller til å skjerme pasienter med store sykdomsutgifter og lave inntekter.

De rødgrønne misliker nok at Høyre har presentert nye og bedre løsninger for å redusere helsekøene. Nå spres leserinnlegg som gir inntrykk av at Høyre ønsker å øke egenandelen. Slik etterlates et negativt inntrykk for å skape usikkerhet blant velgerne. De rødgrønne gjør en bevisst fordreining av politikken til Høyre og lager skrekkhistorier som de presenterer som et helhetlig bilde om hva de mener kan skje, slik Tove Karoline Knutsen har gjort i sitt leserinnlegg: «Høyre lover økte egenandeler». Selv har regjeringen, med Arbeiderpartiet i spissen, nedsatt et prioriteringsutvalg som også skal se på egenandelene.

Det er behov for å endre egenandelene. Dagens egenandeler rammer folk med svak økonomi og store helseutgifter, det vil Høyre gjøre noe med.

Desperat selvskryt av Sp

 

Sp virket noe desperat i sitt avisinnlegg denne uken. Det trenger nødvendigvis ikke være likhetstegn mellom det å være mest i avisen og det å få til mest for fylket. I innlegget til Sp kan man få inntrykk av at de sakene som ramses opp er saker kun Sp har jobbet med, og tar æren for – og det er jo langt fra sannheten.
Med Sp i en rødgrønn regjering vil vi ikke få til følgende Høyresaker til beste for Troms:

·         at kommunene selv får bestemme over etablering av snøskuterløyper

·         større lokal selvråderett over utmarksområdene

·         vei: 35 mrd. mer til samferdsel. Tilbakeføringa av fylkesveiene til Staten som betyr slutten på dobbelt veibyråkrati, og vi får mer vei for pengene med samlet planlegging og gjennomføring av veiprosjekter

·         vei: Regionpakke Tromsø

·         veivedlikehold: Etablering av et vedlikeholdsfond for infrastruktur på 50 milliarder

·         økte bevilgninger til Forsvaret

·         større utviklingsmuligheter for små og mellomstore bedrifter ved å ta bort formueskatten og arveavgiften

Sjokk: Moland er død

Har fulgt denne saken fra dag en, en vanskelig og krevende sak.

Selv om dette er en krevende sak må Regjeringen nå få ut French, håper de klarer det!

Tragisk sak – uansett bakgrunnen for fengslingen. Moland og French har levd under umenneskelige forhold! Skal French overleve må han til Norge nå!

Tankene mine går til foreldre, familie og støttegruppen som har hatt en tøff tid i mange år!
Kondolerer.

Høyre vil gi folk muligheten til å bli fortere frisk

Jeg registrerer at politikere blir kritisert for ikke å være etterrettelige, men i onsdagens Nordlys synes jeg avisen følger en rødgrønn tilnærming til utspill mot Høyre, med feilaktig informasjon om Høyres helsepolitikk. Når jeg leser at Nordlys skriver «Høyres resept for et kvikkere helsevesen er å innføre ubegrenset rett til offentlig finansiert behandling ved private sykehus» lurer jeg på om avisen forholder seg til rødgrønn retorikk istedenfor å undersøke hva Høyres politikk står for.

Høyres forslag ligger i en utvidelse av dagens praksis med kjøp av private helsetjenester. Et tilbud som ga kortere helsekøer sist Høyre var i Regjering, og som har blitt redusert under dagens regime. Høyre gir ikke frislipp til privat sektor med sugerør inn i statskassen som statsministeren til stadighet prøver å påvirke folk til å tro. Høyres utvidelse av dagens tilbud er avtaler som skal forhandles frem for å finne den beste løsningen som gir folk i helsekø fortere behandling. Kortere tid i helsekø vil bidra til raskere rehabilitering. Det å slippe å stå månedsvis i helsekø og ikke gi ha muligheten til daglig arbeid, men heller få raske hjelp og bli fortere frisk betyr mye for enkeltmennesket. Det vil gi en mye bedre livskvalitet og gir samtidig muligheten til å komme raskere tilbake på jobb, og dermed fortsette å bidra til verdiskapning for landet. Høyre har ikke skumlere hensikter en det.

Verdivalg for enkeltmennesket – heltid eller deltid

LO leder Gerd Kristiansens kritikk mot frivillige deltidsarbeidende småbarnsmødre bør heller snus til en kamp for å gi helsearbeiderne bedre og mer rettferdige turnusordninger, likelønn, samt flere heltidsstillinger.

Faktisk er det slik at mange kvinner som jobber deltid gjør det frivillig, det gjelder også i helsesektoren.

Det å velge deltid for å ta seg av egne barn kan også være en verdi for samfunnet – hvem kan si at det er negativt at noen velger å prioritere å leve et småbarnsfamilieliv uten stress og tidsklemmer, og velge å være tilgjengelig for egne barn?

Det er noe som ikke er rett i samfunnsutviklingen når det å velge å være deltidsansatt og hjemmeværende småbarnsforelder blir fremstilt som et samfunnsproblem.

Vi er forskjellige og befinner oss også i forskjellige faser i livet, og nettopp derfor bør vi holde oss for gode til å kritisere andres valg.

Det å være i arbeid er en viktig del av økonomisk selvstendighet. At noen kvinner og menn ønsker å jobbe litt mindre i en periode i livet for å få mer tid til barna er et legitimt valg vi bør respektere.

Høyre er helt klare på at deltid er et problem når den er ufrivillig. Særlig ansatte i helse- og omsorgssektoren er rammet av denne formen for delvis arbeidsledighet. En større og mer stabil adgang til alternative turnusordninger kan være et viktig bidrag til å redusere ufrivillig deltid i denne sektoren.

Trygghet for befolkningen og kjønnsnøytral verneplikt

Fra Høyres Landsmøte 2013:

Jeg hadde dissens for kjønnsnøytral verneplikt i programkomiteen i lag med Henrik Aasheim (tidl leder Unge Høyre) for Høyres stortingsvalgprogram for 2013-2017.
Vi vant frem og innføring av Kjønnsnøytral verneplikt ble vedtatt!

Mitt 2 minutters innlegg på landsmøtet:

Kjære landsmøte

Kjønnsnøytral verneplikt burde være en selvfølge i Norge i dag.
Jeg mener kvinner bør ha rett og plikt til å delta i Forsvaret av Norge.

Allmenn verneplikt innebærer at befolkningen i prinsippet er enige om at når en ultimat trussel truer, eller nasjonen som helhet angripes, så stiller alle opp til felles forsvar av våre felles verdier.

En stats viktigste oppgave er å beskytte sine borgere.                                                                

Hvor mange som skal gjennomføre førstegangstjenesten, er en politisk vurdering av sikkerhetsbehov og bruk av ressurser; ikke en vurdering av om det er kvinner eller menn som skal ta jobben.

Det er et faglig behov at myndighetene kan velge de best egnede, basert på kvalifikasjoner og evner. Ekskludering av grupper og enkeltpersoner på grunn av kjønn, etnisitet, legning eller andre individuelle ulikheter burde være en selvfølgelig tilbakelagt historisk epoke.

Det er fortsatt oppgaver i Forsvaret som innebærer ekstreme krav til å mestre å gå langt og bære tungt. Til dette rekrutterer man de best egnede.

Parallelt er det oppgaver som stiller ekstreme krav til reaksjonsevne og

simultankapasitet. Til dette rekrutterer man også de best egnede.
Uansett kjønn.

For meg handler ikke dette om kvinnekamp, men om å velge de beste.

Det er vanskelig å se at det i vår tid virker meningsfullt – enn si rettferdig – at halve befolkningen skal unntas fra denne fundamentalt viktige ordningen.

Min budskap som kvinne og erfaring som major i Forsvaret: Ja, vi bør ha Kjønnsnøytral verneplikt!

Hvorfor ikke kvinner?

På tide med et JA til kjønnsnøytral verneplikt!

Verneplikt er en rett og plikt de mannlige statsborgerne har til å forsvare Norge. Norge trenger de dyktigste og skarpeste til det brede spekteret av arbeidsoppgaver som daglig gjennomføres i Forsvaret. Er det en selvfølge at menn er de beste til å gjennomføre dette, og dermed alene skulle ivareta denne retten og plikten?

I dag er det ca. 8.000 (14 %) som gjennomfører førstegangstjenesten. Grunnlaget for en videre karriere i Forsvaret gjøres ved rekruttering fra førstegangstjenesten. Jo færre som gjennomfører, jo viktigere blir det å kunne velge de beste uavhengig av kjønn. Hvordan skal mange flere kvinner kunne velge Forsvaret som en yrkesvei så lenge de ikke er en naturlig del av de som blir valgt?  Jo flere kvinner som gjennomfører førstegangstjeneste jo flere kvinner vil kunne velge en karriere i Forsvaret.

Jeg har selv yrkesbakgrunn som offiser i Forsvaret og min erfaring er at kombinasjonen av kvinner og menn gir den beste løsningen på Forsvarets oppgaver, og ivaretar også et bedre arbeidsmiljø. Kvinner er like dyktige som sine mannlige kolleger. Det handler ikke bare om kjønn, men å finne de dyktigste til jobben.

I denne debatten kan man også få inntrykk av at familieperspektivet for yrkeskvinner i Forsvaret er annerledes – men yrkeskvinner i Forsvaret stifter også familie – og de får faktisk barn – uten at dette nødvendigvis hindrer et karriereløp i Forsvaret. Dette er utfordringer alle yrkesaktive kvinner kjenner på, uavhengig av hvilken bransje de tilhører.

Så nå håper jeg tiden er moden for at alle statsborgere i Norge kan få lov til å ha en rett og plikt til å delta i forsvaret av Norge.

Høyre gir større muligheter for veskt i næringslivet

Høyre ønsker et rettferdig skattesystem som belønner arbeid og investeringer i norske arbeidsplasser der alle med skatteevne bidrar til fellesskapet.

I dag betales formueskatt uavhengig av om bedriften man har går godt eller ikke. Formueskatten er formet slik at eiere av bedrifter betaler formueskatt basert på verdien av bygninger, maskiner og varelager, ikke hvor mye bedriften tjener. Selskapenes overskudd beskattes med 28 prosent selskapsskatt. I tillegg beskattes utbytte med 28 prosent.

Høyres forslag til nedtrapping av formueskatten vil gjøre at gründere, eiere av små- og mellomstore bedrifter slipper å betale formueskatt. Dette vil bidra til mer stabil drift, større investeringsmuligheter og økt vekst. Målet er å bedre rammebetingelsene for bedrifter og arbeidsmarkedet.

Formuesskatten favoriserer utenlandske interesser og gir norskeide arbeidsplasser en konkurranseulempe. Formueskatten er særnorsk og betales bare av norske eiere. Det betyr både at norskeide bedrifter har høyere skattekostnader enn utenlandske konkurrenter og at det er mer lønnsomt å være utenlandsk eier av arbeidsplasser i Norge. Formueskatt betales heller ikke av statlig eide bedrifter. Forslaget til Høyre vil føre til likebehandling mellom bedrifter eiet av nordmenn og bedrifter eiet av utlendinger som konkurrerer i Norge.

Høyres forslag gjør ikke de rikeste enkeltpersonene i landet til nullskatteytere.  Ingen partier har i dag god nok løsning for å sikre at de rikeste betaler rettferdig skattebeløp. Derfor vil Høyre sette ned et ekspertutvalg for å utrede løsninger som sikrer at de aller rikeste ikke blir nullskatteytere når formuesskatten fjernes helt.

Vanlige folk som har nedbetalt gjeld straffes for å sette pengene i banken, der man hvert år betaler skatt av de samme pengene. Dette gjør at sparing i liten grad lønner seg. Småsparere som i dag må betale formuesskatt på bolig og banksparing vil med Høyres forslag slippe formuesskatt.

Meningsløs utestengning av barnehagene!

Bardu Høyre synes budsjettvedtaket til arbeiderpartiet om å frata barnehagene muligheten til å bruke Barduhallen er helt meningsløs. Høyre oppfordrer ordføreren til å sette denne saken på dagsorden i førstkommende kommunestyre med forslag om vedtaksendring som gir barnehagene igjen muligheten til å bruke Barduhallen.

Bakgrunnen for dette vedtaket er den økonomiske situasjonen Bardu kommune har havnet i de siste årene. Dette på grunn av dårlige politiske beslutninger i tidligere år. Bardu Høyre synes det er urimelig at det er barna som skal ta belastningen for dårlig politisk håndverk.

At barna i Bardu bruker Barduhallen i tidlig alder er av betydning for oppbygging av motorikk, sosialisering og utvikling av glede ved fysisk aktivitet. Høyre ser på dette som en god investering i å stimulere barna til et naturlig forhold til bruk av kommunens idrettsanlegg, som vi også mener vil gi positiv effekt for interessen av fysisk aktivitet videre i oppveksten

I dette budsjettkuttet ligger i tillegg en dobbelt negativ effekt: barna i barnehagen blir ekskludert fra bruk av Barduhallen som ledd i en naturlig tilnærming til fysisk aktivitet, samtidig som Barduhallen mister muligheten til leieinntekter.

Bardu Høyre skjønner ikke logikken i denne saken. Dette er penger som rullerer internt i kommunen – og som i realiteten ikke gir noen besparelse. En sak som kun har negative aspekter.

Forsvarlig barnehagedrift?

Fra leserinnlegg Nye Troms og Troms Folkeblad 16.des 2012

Høyre er i mot at det legges ned en barnehage uten at det foreligger utredning og konsekvensvurdering av barnehagedekningen. Bardu kommune har slitt med å bygge opp barnehagedekningen over flere år. Selv nå har vi venteliste. Det tar tid å bygge opp en barnehage, men kun et pennestrøk å legge ned. Høyre har ingen forståelse for at Arbeiderpartiet kan velge å legge ned en barnehage uten å ha grunnlagstall på plass. Det blir et håpløst grep for å få et budsjett i balanse. Bardu kommune fremstår ikke som en barnevennlig kommune ved at posisjonen tar grep som ingen forstår. Hva baseres beslutningen på? Synsing? Arbeiderpartiet fremstår ikke som handlekraftige men desperate.

Det er vedtatt utbygging av ny barnehage, men det tar tid å få dette på plass. Før man legger ned drift må det foreligge en helhetlig plan for utbygging av ny barnehage og utfasing av eksisterende, slik at man sikrer seg at alle får barnehageplass i en utviklingsperiode. 

Vi som politikere har ikke et helhetlig bilde av barnehagedekningen i kommunen uten en konsekvensutredning, da er det forunderlig at posisjon kan legge ned en barnehage.

Budsjettsirkus med innføring av eiendomsskatt og nedleggelse av barnehage

Fra leserinnlegg Nye Troms og Troms Folkeblad des 2012

Høyre presenterte i kommunestyret i desember et budsjett i balanse. Et budsjett uten innføring av eiendomsskatt, ingen nedleggelse av barnehager men med tøffe kutt i administrasjonen.

Arbeiderpartiet derimot lagde budsjettsirkus med å stille så dårlig forberedt til årets viktigste kommunestyresak at de måtte ta tre timeout for å få til et budsjett i balanse. Flaut. Resultatet ble heller ikke bra. Innføring av eiendomsskatt, nedleggelse av Moegga barnehage, et prosentnedtrekk på alle enheter med 4 millioner og kutt på skolesiden med kr 5,6 millioner for 2014 er nå dessverre et faktum.

Dette er helt unødvendige tiltak – Bardu kommune er ikke i en situasjon der dette er påkrevet. Nå foregår det et oppryddingsarbeid etter at frie midler (Konsesjonskraftinntekter) på titalls millioner årlig er pøst inn i daglig drift, og alle fond er tømt. Konsesjonskraft-festen er over, kassa er tom og nå biter politikerne kraftig fra seg.

Bardu kommune må fremdeles redusere driften kraftig. Det er en krevende og utakknemlig manøver. Det er hardt å redusere en drift som har est ut. Kommunens budsjett består av tilnærmet 70-80 % lønnsrelaterte kostnader – det betyr stillingskutt. Det smerter.

Nytt Indre Troms Medisinske Senter (ITMS)

Fra leserinnlegg Nye Troms og Troms Folkeblad des 2012

Høyre ønsker en utredning av Veksthuset til et nytt Indre Troms Medisinske Senter (ITMS). ITMS som erstatning for Troms Militære Sykehus er et spennende og viktig utviklingsprosjekt for Bardu. Dette prosjektet handler om ivaretakelse av kompetanse på innlandet, tett samarbeid med forsvaret og utviklingsmuligheter for helsesektoren.

Det skal nå utredes lokalisering og nybygg for prosjektet. Høyre oppfatter posisjonen som så overivrige på å bygge nytt, at de velger bort en utredning om mulig gjenbruk av Veksthuset til dette. Høyre mener kommunen ikke har råd til å velge bort å utrede denne muligheten. Utredning av Veksthuset bør gjennomføres parallelt med utredning av et nybygg slik at man har et alternativ med økonomiske konsekvenser på plass tidlig i prosessen. Resultatet av utredningene vil danne grunnlaget for valgene fremover. Høyre mener det ikke blir riktig å velge bort muligheter.

Sist Formannskapsmøte stilte Høyre spørsmål til ordføreren om når Veksthuset skulle utredes - uten å få svar. Høyre leverte derfor et forslag om også å utrede Veksthuset som mulig ITMS, men ble nedstemt av posisjonen. Alle kan vi ønske oss et flott nybygg – men i forhold til forsvarlig økonomisk drift må gjenbruk også vurderes. Veksthuset sliter økonomisk og har utfordringer med å etablere en drift i økonomisk balanse.

Høyre ønsker å vite om gjenbruk og utvikling av Veksthuset til et nytt ITMS kan være en løsning som gi gunstigere økonomisk drift enn et nytt bygg. Høyre utfordrer ordføreren til å iverksette en utredning om gjenbruk og videreutvikling av Veksthuset parallelt med nybyggprosjektet.

Barnehageplass til alle

Fra leserinnlegg 8.des 2012

Høyre vil ikke støtte rådmannens forslag om barnehagekutt i Bardu ved nedleggelse av Fredly og Nøtteliten. Legger man ned Fredly barnehage må barna fordeles på ledige plasser i alle barnehagene i Bardu. Høyre vil ikke ha en familiepolitikk der barn daglig må kjøres fra Salangsdalen til nedre Bardu for å bli ivaretatt. Legger man ned Nøtteliten vil man kunne ivareta barnehagegarantien – men alle på venteliste som ikke innfrir kravene til barnehagegarantien får da ikke plass. Høyre ønsker ikke regler der barnehageplasser fordeles i forhold til når barnet er født.  Posisjonens forslag om nedleggelse av Moegga barnehage gir også utfordringer i forhold til barnehageplass for alle på Setermoen med barnehagegaranti.

Høyre vil justere kapasiteten på barnehagene slik at vi beholder en bemanning som er tilpasset antall barn uten å legge ned barnehager. Barnehagetallet i Bardu svinger mye derfor må vi ivareta en struktur som har en fleksibilitet som med enkle grep kan justeres i forhold til behovet.

Sjokkerende mobbetall i Bardu

Onsdag hadde Fylkesmannen og hans administrasjon invitert Formannskapet og administrasjonen i Bardu kommune til dialog om drift og utviklingstrekk i kommune. Et lærerikt og godt møte. Men i løpet av dagen presenterte Fylkesmannen et urovekkende resultat av en elevundersøkelse om mobbing i kommunen. Tallene var ubehagelige – og bak tallene er det faktisk barn- og ungdomsskjebner.  I elevundersøkelsen fra i vår oppgir 9 % av elevene i Bardu at de blir mobbet en eller flere ganger pr uke! (Dette er 4 prosentpoeng mer enn gjennomsnittet i Troms). Mobbingen i Bardu har doblet seg siden elevundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2011.

Mobbing er destruktivt, grusomt og helt uakseptabelt! Mobbing kan ikke overses – og hver mobbesak må behandles med største alvor. Resultatene av mobbing, de langsiktige konsekvensene og den tunge hverdagen er en realitet mange mobbere ikke evner å forstå rekkevidden av. Miljøet rundt mobber og mobbeoffer må derfor reagere og handle! Høyre utfordrer skolen, kommunen og politikerne til å iverksette konkrete tiltak for å komme mobbingen til livs. La oss sammen ta tak i dette nå - vi krever nulltoleranse for mobbing i barduskolen.

Bardu Høyre ved
Regina Alexandrova og Terje Nyberget

Mot passiv sosialhjelp

Høyre vil ikke at noen skal gå passivt på sosialhjelp, særlig ikke unge mennesker. Dersom man er frisk skal hovedregelen alltid være aktivitet.

”Trygdebygda” Åmli i Aust-Agder har klart å redusere sosialhjelpsutgiftene sine med nesten 90 prosent siden 2004!

Åmlis oppskrift:
- tett oppfølging,
- økonomisk veiledning
- tydelige krav.
Etter en individuell kartlegging plikter sosialhjelpsmottakerne å gå ut i arbeid, på kurs, skole eller i annen aktivitet – fra dag én. Dersom mottakerne ikke møter opp, mistet de sosialhjelpen og går over på nødhjelpssatser på 70 kroner dagen.

Noe av årsaken til at Åmli har klart dette er organiseringen av en arbeidsgruppe for sosialhjelpsmottakere som gjorde forefallende arbeid rundt om i kommunen. Ved hjelp av den har man kunnet tilby aktivitet fra dag én.

Skal man få folk på offentlige stønadsordninger ut av en pasifisering og inn i arbeid må de komme raskt over i aktivitet!

Dette bør være en ide for alle kommuner!

5 åring fra Bardu kastes ut av Norge

Tale ifbm lysmarkering i dag for Yafet – 5 år gammel Bardugutt

Vi er samlet her i dag til en lysmarkering fordi en liten gutt, Yafet – som er født i Norge og integrert i Bardusamfunnet, skal kastes ut av landet.

I disse dager kaster den norske stat 450 barn ut av landet!

Vi kjenner til saken om Yafet her i Bardu – og vi vet at hans sak ikke er hensyntatt – at han er for liten til å bli hensyntatt.
- han har ikke fått saken sin rettferdig og individuelt behandlet.

I Aftenposten for noen dager siden kunne vi lese at Statsministeren har uttalt «Det handler om enkeltmennesker. Og det er nettopp derfor vi må være rettferdige i behandlingen av enkeltsaker.»

Er det rettferdig at Yafets situasjon ikke er hensyntatt?

Det å gi opphold til denne lille familien mener Statsministeren vil være urettferdig overfor de mange barnefamilier som allerede er tvangsutsendt eller som frivillig har reist fra landet.

Men – er det ikke urettferdig at Yafet - som enkeltmenneske - ikke har fått saken sin rettferdig og individuelt behandlet?

Hvordan kan vi være sikre på at en slik saksbehandling ikke har rammet flere av barna som nå skal sendes ut av landet? Høyre forutsetter at alle asylsøkere som får avslag har fått en grundig individuell behandling, også barna.

Statsministeren bruker ord som ryddig – forutsigbart – konsekvent - rettferdig. Når barna ikke blir hensyntatt vil ingen av disse ordene ha noen verdi! Det blir bare politisk retorikk!!

Statsministeren har også sagt i et intervju med Aftenposten at det må være viktigere å skaffe bolig til de som har fått ja til å bli i Norge. Jeg vil si det er viktigere at barna blir hensyntatt og får individuelle vurderinger av sin livssituasjon!

Norge har en streng innvandringspolitikk - men det ligger et potensielt unntak fra strengheten i bestemmelsen om at hensynet til barns tilknytning til Norge skal tillegges avgjørende vekt. Denne bestemmelsen er i praksis satt ut av kraft, fordi Regjeringen er redd for at den vil slå et hull i den strenge innvandringspolitikken. Regjeringen har bestemt at innvandringspolitiske hensyn må få forkjørsrett fremfor hensyntaking av barna.

Flertallet av asylsøkere som kommer til Norge er menn mellom 20 og 40 år – ikke barn og barnefamilier.

Politikerne må utforme regelverk slik at Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda har et tydeligst mulig redskap til å sikre at barn med klar tilhørighet til Norge får bli, uten at det åpner slusene for nye ubegrunnede asylsøkere.

Halvparten av velgerne vil stanse utsendingen av asylbarna – uavhengig av partitilhørighet. Folk flest vil ha strengere innvandringspolitikk. Men folk flest vil ikke at barn skal rammes av det. Norsk asylpolitikk skal ikke liberaliseres, men barn som utvilsomt har sterkere tilknytning til Norge enn til noe annet land, skal ikke tvangs utsendes til foreldrenes hjemland, på grunn av foreldrenes situasjon og bakgrunn.

Avtalen Regjeringen har inngått med Etiopia, er den eneste i sitt slag i Europa. Som stat er Etiopia og regne som et diktatur, og er ikke fremmed for vold og grov tortur. Regjeringen ønsker å være forutsigbare og konsekvente i sin asylpolitikk - tvangsretur gjelder derfor også barnefamilier og enslige mindreårige. Regjeringen legger heller ikke skjul på at mennesker som har rømt fra fengslene må regne med å bli fengslet når de kommer tilbake. Det finnes ingen rettssikkerhet i Etiopia for et enslig barn. Hva da med Yafet? Kan den norske stat, kan politikerne, kan det norske folk sitte passive å vite det de nå vet, og fortsatt mene at han skal kastes ut?

Barnekonvensjonen, som Norge ratifiserte i 1993, slår fast at barns beste alltid skal være et grunnleggende hensyn. I denne saken lever ikke norske myndigheter opp til dette.

Vi må behandle Yafet som et selvstendig individ, beskytt ham og gi ham den behandlingen han fortjener, og som er en rettsstat verdig.

Håper Yafet får det han har krav på og fortjener – en egen vurdering av sin livssituasjon!

Takk for meg.

Innspill til programarbeidet 2013-2017 fra årsmøtet Troms Høyre

Det var årsmøte i Troms Høyre i helgen. Der presenterte jeg arbeidet programkomiteen har gjort med utarbeidelse av debatthefter. Debattheftene utfrodrer til å mene noe om hvordan Norge skal utvikle seg i fremtiden.

Debatten på årsmøtet gikk livlig med gruppearbeid og presentasjon av endringstiltak for fremtiden. Noen av punketne er oppsumert nedenunder og tas med i det videre arbeidet for å forme Høyres fretidspolitikk.

Alle som vil være med kan bidra med sine innlegg! Har du noe du ønsker å påvirke for fremtiden så legg inn dine innspill ved å bruke denne linken: http://www.hoyre.no/www/norge_2030/ 

Innspill til temahefte Konkurransekraft

Tema Fellesskapene:

·         Innføre momskompensasjon og fjerne byråkratiske hindringer for frivillige lag og foreninger
Kriterier: økt deltakelse i frivillig arbeid

Tema Verdier:

·         Skille stat og kirke

·         Fjerne blasfemi- og rasismeparagrafen

Innspill til temahefte Bærekraft

Den norske modellen:

·         Konkrete tiltak for de som har havnet i utenforskapet slik at flest mulige kan delta i arbeidslivet, for å gi økt livskvalitet og samfunnsvekst
Kriterier: Reduksjon av utenforskapet

·         Revisjon av den norske velferdsmodellen og rettigheter, for å sikre at det skal være trygt å bli syk, men lønne seg å arbeide.

Innspill til temahefte Konkurransekraft

Tema Skole:

·         Godt kvalifiserte faglærere fra 1.klasse
Kriterier: alle elevene som går ut av 10.klasse skal ha basisferdigheter som å lese, skrive og regne

·         Innholdet i undervisningen må ha god faglig kvalitet
Kriterier: flere har motivasjon og grunnlag for å ta høyrere

Tema Næringslivet:

·         Økt næringsvekst med vekt på eksport av norske varer og tjenester.
Kriterier: Befolkningsvekst. Måling av befolkningsvekst vil være et signal om at næringsvekst fungerer. 

·         Utbygging av infrastruktur i nordområdene som et konkret tiltak for realisering av Nordområdesatsingen.
Kriterier: Nivå og kvalitetsmåling på endringer fra dagens standard

Ingen bidrag fra ordføreren til merinnsyn i offentlige dokumenter

Bardu Høyre har i flere år vært pådriver for større offentlig innsyn i politiske saker i Bardu Kommune. Tidligere var nesten alle sakene ifbm tildeling av midler fra kraftfondet til næringssøknader unntatt offentligheten. Høyre mente dette var i strid med offentlighetsloven og jobbet i flere år for å få endring på disse rutinene. Det har vi lykkes med.

Høyre ønsker nå ytterligere økt offentlig innsyn ved å gi mulighet for merinnsyn i offentlige dokument.

Høyre ønsker å innføre merinnsyn ved å legge ut postjournaler og politiske møter med alle offentlige dokumenter. Det vil si at alle brev inn og ut av kommunen legges åpent for gjennomsyn, med mindre det er saker som skal skjermes i henhold til gjeldende lovverk.

Balsfjord kommune har gjennomført dette fra 1.feb 2012 ved innføring av «e Innsyn» - gratulerer til innbyggerne!

I tillegg har Høyre i ett års tid jobbet med å få sporbarhet i spørsmål og svar til ordføreren ifbm Formannskapsmøter og Kommunestyremøter ved at dette blir protokollført i sakspapirene. Dette vil gjøre tilgjengeligheten enkel for allmenheten.  

Jeg stilte følgende spørsmål til ordføreren på Kommunestyremøtet i dag:
Vil ordføreren ta initiativ til å innføre merinnsyn i Bardu kommune?
Kan ordføreren sørge for at spørsmål til ordføreren blir protokollført med svar i protokollene fra Formannskapsmøtene og Kommunestyremøtene?

Jeg hadde forventet positive svar fra ordføreren – men skuffende nok tar ikke ordføreren tak i noen av disse sakene!

Høyre gir seg ikke med dette… vi vil jobbe videre for merinnsyn i offentlige saker!

Nyopprettet administrativ stilling i Bardu - hva skjer?

Hvordan kan det ha seg at det i Bardu kommune opprettes en ny stilling i administrasjonen – når det skal kuttes med 30 millioner?

Etter omorganiseringen i kommunen ble avdeling skole og barnehage slått sammen til en avdeling med en enhetsleder for både skole og barnehage. Og ut av det blå popper det plutselig opp en nyopprettet 50 % stilling!

Det blir tøft å kutte ned de 30 millionene som må til for at økonomien skal i balanse. 70 prosent av kommunes utgifter er lønnsrelaterte – så jeg regner med at det ikke er noen som tror at en nedjustering på 30 millioner kan gjennomføres uten å justere ned på antall ansatte ut over vikariater og naturlig avgang.

Det er da vanskelig å forstå hvordan Rådmannen kan forsvare en opprettelse av en ny administrativ stilling…

Politikerne besluttet at produksjonsleddene skulle prioriteres foran administrasjonen – så hva er det som skjer…?

Norge 2030 - Hvor vil vi?

Første fase av Høyres programarbeid handler om Norge 2030 - Hvor vil vi?

Alle som vil kan bidra i debatten og være med å skape høyres politikk for neste stortingsperiode!

Bli med og gjør en forskjell!

Debatten starter nå og går frem til partiets landsmøte 4-6 mai 2012.

Høyre har valgt:

Bærekraft

 

 Konkurransekraft

Livskraft

som overskrifter på det vi mener er de største utfordringene for Norge. Begrepene utdypes i egne hefter som vi håper du tar deg tid til å lese. De kan du finne på vedlgate link: http://www.hoyre.no/www/norge_2030/

Høyre kjører den mest åpne programprosessen i vårt partis historie. Alt diskusjonsgrunnlag legges på

nett. Vi gjør dette fordi vi mener utarbeidelsen (og utøvelsen) av politikk ikke skal være en lukket øvelse hvor kjennskap og vennskap er viktigere enn kunnskap og kompetanse.

Du kan bidra i debatten om du ønsker - og være med på å gjøre en forskjell!

Vh Regina, medlem av Høyres Programkomite.

Tilfellet Anders Behring Breivik setter psykiatrien på prøve

Avdelingsoverlege Anders Gaasland trekker seg fra nye oppnevnelser som rettspsykiater. Han synes de sakkyndige har for mye makt, på usikker basis. Han vil ha nye prinsipper til grunn for vurdering av utilregnelighet. Flere psykologer ved Universitetet i Tromsø og Oslo mener det samme.

Pål Grønndahl som er spesialist i klinisk voksenpsykologi med doktorgrad i rettspsykiatri har uttalt at det i Norge er slik at om man diagnostiseres som aktiv psykotisk, skal man fritas for straff. Alt for mange rammes dermed av utilregnelighetsbestemmelsen, flere enn den kjernen som strir med alvorlige, uttalte symptomer.

Strafferettsbestemmelsene på dette punktet fratar dermed mennesker muligheten til å bli stilt til ansvar for sine handlinger. Skal en som utvikler et fiendtlig verdensbilde, produserer en bombe, forbereder seg mentalt i lang tid på en terroraksjon for så å gjennomføre etterkrigstidens mest grusomme handling - gå fri for straff?

Straffelovens § 44: Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke.

I Norge er dette tilstrekkelig for å kunne dømmes som utilregnelig i gjerningsøyeblikket. Rettspsykiater Randi Rosenqvist (har ytret seg kritisk til de sakkyndiges konklusjon om ABB) understreker at diagnosen ikke er tilstrekkelig alene.

I Danmark, Storbritannia og USA tilsier rettstradisjonen at man må gå lenger inn i spørsmålet om sammenheng og kausalitet*. I tillegg spør man om den tiltalte hadde innsikt i om sine handlinger var feil/gal. Bare den som er i sine forestillingers vold, kan fritas for straff.

§ 44 er et politisk vedtak godkjent av Stortinget. Etter min mening er det på tide at man i Norge revurderer prinsippene for utilregnelighet samt de sakkyndiges makt i rettsvesenet! Vi må forlate prinsipper som gjør at psykose gir personer straffefrihet i norsk rett.

* Et vesentlig mål i medisinsk forskning er å forsøke å utelukke eller å underbygge hypoteser om sammenheng mellom én eller flere mistenkte årsaksfaktorer og forekomst av sykdom. For å fastslå kausalitet er det ikke nok bare å påvise statistisk samvariasjon.

Konferanse for ordførere, varaordførere og gruppeledere

Har hatt en spennende Høyre helg i hovedstaden med flere hundre deltakere. Var og mange fra Troms.

- har snakket med mange trivelige mennesker
- fått påfyll av masse inspirasjon
- hørt på interessante foredrag
- deltatt på gode workshops

Har tat med meg mange gode ideer tilbake til lokalpolitikken!
Gleder meg til utfordringene de kommende 4 år!

Gratulerer med godt valg!

Gratulerer til alle i Høyre med fantastisk valg på landsbasis! Gøy og inspirerende!

Gratulerer og til oss i Bardu Høyre!
Vi har gjort et godt valg og doblet antall stemmmer siden sist valg. Det kan se ut som vi går fra 4 til 7 i kommunestyret. 

En stor takk til alle som har bidratt og jobbet både sent og tidlig!
Resultatet er i forhold til det gode arbeidet som er gjort og det flotte arbeidet vi gjør i lag! Vi har god og bred kompetanse og utfyller hverander bra.

Gratulerer og til Bardu Ap som har gjort et fantastisk valg i Bardu!

Ingen fremtidsplaner fra pososjon?

Det er litt tragikomisk å lese innleggene fra posisjon i Nye Troms.  
De bruker spalteplass på å vrenge på Høyre sin politikk i stede for å fortelle velgerne om egne planer for utviklingen av kommunen - om de har noen... :)

I tillegg prøver de så godt de kan å bortforklare den vanskelige økonomiske situasjonen Bardu kommune har havnet i - her er en liten smakebit på noe av det Høyre ikke liker:

Vi har måttet redusere de kommunale driftskostnadene med 20 millioner.
Hvorfor?
Fordi posisjon har valgt å putte tilnærmet all overskudd fra kraftinntektene til drift av kommunen.
Blir det mindre kraftinntekter ett år får det direkte betydning for driften av kommunen!

Vi har nesten doblet administrasjonskostnadene i kommunen siste valgperiode - uten at vi har blitt flere innbyggere.

Vi har noen av landets høyeste lånegjeld pr innbygger - selv om vi er en kraftkommune.

Kommunen skusler bort næringsfondet vårt på 3,4 millioner årlig til drift i stede for å bruke pengene på næringsutvikling.

joda - vi har investert i mange bra saker - men det Høyre mener er at måten vi bruker penger på ikke fungerer bra, at vi ikke får godt nok utbytte av måten vi bruker penger på. Det ønsker vi å gjøre noe med! Det er en vanskelig snuoperasjon - men vi har stor tro på at vi skal kunne få det til i løpet av de neste fire årene :)
Vi ønsker å frigjøre midler fra administrasjon til kompetanseheving av ansatte i skole og helsesektoren og bruke kraftpengene og næringsfondet til å skape vekst i kommunen.

Ønsker du litt forandring så stem på Høyre ved valget på mandag - på tirsdag er det for sent...

Bruk stemmeretten - godt valg!

Litt mer moro fra posisjon i Bardu...

Posisjon jobbet for en utvidet Nasjonalpark i Bardu, mot anbefaling fra Fylkesmannen; for ikke å miste lokal forvaltning over store områder i kommunen.

Men posisjon fikk det som de ville, ikke en liten men en STOR nasjonalpark – mot Høyre sine stemmer (Høyre var for Nasjonalpark i Sørdalen-Isdalen - IKKE en utvidet nasjonalpark!).

Litt moro å lese i Senterpartiets program – noen dager etter åpningen av nasjonalparken: “Vi skal jobbe for lokal forvaltning av utmarka i Bardu”

Vil vi nå ha endringer i det store nasjonalparkområdet i Bardu går saken til Oslo – det er sentrale myndigheter som nå bestemmer over store deler av våre utmarksområder… takket være posisjon… er dette lokal forvaltning av utmarka...?

Useriøst av posisjonsparti...

I løpet av de siste 8 årene har kommunes lånegjeld økt fra 129 millioner til 310! Av landets 430 kommuner er det bare 42 som har like høy eller høyere gjeld pr innbygger enn Bardu. Økt gjeld reduserer kommunens handlefrihet!

“Netto driftsutgifter til administrasjon og styring” har i løpet av de siste 4 årene økt fra 17 til 31 millioner, uten at befolkningen i kommunen har økt. Landsgjennomsnittet har stort sett ligget flatt.

Høyre har jobbet for kommunal egenandel med ved låneopptak, men blitt nedstemt av posisjon gang på gang. Vi har og jobbet for å holde de administrative kostnadene nede, men har ikke nådd frem.

Det er derfor med undring vi leser første punkt i Bardu Senterparti’s program (når vi vet at partiet de siste 8 årene har ført en helt motsatt poltikk):
“Vi vil arbeide for å redusere lånegjeld og drift for å skaffe økonomisk handlingsrom.”

Må jo le litt av dette, er det seriøst?
Det er hvert fall god Høyrepolitikk – ingenting er bedre enn om dette nå kan bli realisert.

Vi får se etter valget…